I Norge har vi to offesiele språk, nynorsk og bokmål. Enigheten om å ta i bruk begge skriftspråk kom i 1885, etter en lang og til tider intens språkdebatt. Debatten var på sitt sterkeste i 1830-åra, og var i hovedsak kampen mellom fornorsket dansk, og et nytt språk sammensatt av norske dialekter, også kjent som riksmål og landsmål. Fremst i denne debatten stod nynorskens far, Ivar Aasen, og bokmålets far, Kund Knudsen.
Ivar Aaasen var lærer og språkforsker. Han hadde lite skolegang, og skaffet seg kunnskap ved egen lesing. Aasen er mest kjent for å ha dratt rundt i Norge for å samle dialekter. Disse dialektene satte han sammen til et nytt norsk skriftspråk. Aasen gikk ikke like nøye gjennom Sør-Østlandet og de store byene, som resten av landet, fordi han mente at denne delen av landet var danskpåvirket. Han utga flere eventyr og sagn, samt bøker om gramatikk og språk.
Knud Knudsen var også lærer og språkforsker, men var sterkt uenig i Aasens meninger. Han bodde og jobbet i Christiania, og mente at fornorsket dansk var den rette veien å gå. Han kjempet også for at morsmålet skulle bli et hovedfag i skolen, i stedet for latin og gresk. Han ga ut flere bøker, og har hatt stor innvirkning på teaterspråket i Norge.
Loggoppgave, uke 17
