Humor...?

Det var spennende å se Much Ado About Nothing og Erasmus Montanius, men jeg vil ikke kalle det direkte morsomt. Jeg synes det var mest morsomt da karakterene overdrev, eller følte seg ukomfortable. Dettte er fordi det strekker seg utenfor det ''normale'', og ofte kan man kjenne seg igjen i opplevelser. Jeg smilte en del, men det var litt igjen til latter. Det er kanskje ikke så rart, for humoren og samfunnet har jo endret seg mye siden 1500-tallet.

Jeg ler nok mest av TV-program som The Simpsons og Family Guy. Dette tror jeg er fordi begge program tar opp hverdagslige problemer og hendelser, og overdriver ekstremt. Jeg er også veldig glad i mørk humor, og smiler som regel av tørre vitser. Mennesker som mangler sosiale antenner er også underholdene, men jeg blir ofte mer irritert enn glad av å se på. Sherlock er et godt eksempel på dette.

Sherlock kan minne litt om Erasmus Montanius, som ikke forstår hvordan andre mennesker føler seg. Han tenker kun på seg selv, og mener at han er bedre og smartere enn de andre ''ulærde''.



Utstillinga til 2ID var fin og oversiktlig. Jeg lærte hvilke forfattere som var sentrale på 1500 - 1700-tallet, og hvilke verk de er mest kjent for. Spesielt godt likte jeg plakaten om Shakespeare. Den var oversiktlig og lett å hente informasjon fra. Utstillinga ga gruppa mi og meg ideer til vår egen utstilling.

Loggoppgave, uke 46